Bloggpost

Plattformsteknologi som et kraftfullt verktøy

Screenshot: Fjong.com

Delingsøkonomi kan forklares som økonomisk aktivitet gjennom digitale plattformer. Det dreier seg i utgangspunktet om å legge til rette for ytelse eller utveksling mellom uavhengige parter, i hovedsak mellom privat-personer.

Digitale plattformer som forretningsmodell

Digitale plattformer er en forretningsmodell som reduserer kostnadene, da den gjør det lettere for tilbyder og etterspørrer å finne hverandre. Det utleveres minimalt med informasjon, og brukerne har ofte muligheten til å evaluere hverandre. Slike plattformer tilbyr vanligvis også sikre og godt automatiserte betalingsløsninger. Disse elementene ved forretningsmodellen er med på å skape tillit til begge parter, og fører til at transaksjonene øker.

(https://www.regjeringen.no/contentassets/1b21cafea73c4b45b63850bd83ba4fb4/no/pdfs/nou201720170004000dddpdfs.pdf)

Jo flere tilbydere som er knyttet til plattformene, dess mer attraktivt blir det for kundene. Dette kaller vi for nettverkseffekter, og det preger disse markedene sterkt. I følge NOU 2017:4 om «Delingsøkonomi» vil slike plattformer kunne eksistere side om side innenfor samme markedssegment, da ikke alle deler av nettverkseffektene medfører tendenser til monopolisering.

Hva er FJONG?

Fjong er en Norsk digital plattform for klær. Selskapet gir folk mulighet til å leie- eller leie ut klær gjennom en nettbasert løsning, og er en av de første i Europa som tilbyr dette. Her kan du leie- og leie ut alt fra festklær til jobb- og hverdagsklær. Foreløpig tilbyr Fjong bare kvinneklær.

Screenshot: Fjong.com

Selskapet ble stiftet i 2016 og er en raskt voksende teknologibasert bedrift, og vanlig nettbutikk var ikke løsningen her. Utnyttelse av data om størrelse og preferanser gjennom plattform ble løsningen. Det gjør det enkelt for selskapet å dekke kundenes behov, på samme tid som løsningen er skalerbar og har gode muligheter til ekspansjon. Selskapet har et stort fokus på bærekraftige alternativer, og har skapt en plattform som utnytter resursene på en mer miljøvennlig måte; leie fremfor å eie!

Sammenlignes med Airbnb

Konseptet ble først sammenlignet med Airbnb, og fungerte på lignende vis. Hvorav produktene var eid av privat- personer, og leid av privat-personer. Nå eier Fjong rundt 30 prosent av produktene selv, og jobber nå for å lansere en abonnementstjeneste, som gjør det mulig for kundene å leie en hel garderobe for en måned. Tanken er å sprite opp garderoben med litt uvanlige plagg du ellers ikke ville kjøpt. At kundene selv eier store deler av varelageret gir Fjong verdier gjennom lavere kapitalkostnader og flere inntektskilder.

Det er Fjong som står for bildetakning, publisering, levering og vask, noe som gjør det lett for utleier å tjene penger på sin egen garderobe. Utleiere og Fjong deler 50/50 av prisen en får for å leie ut et plagg. Betalingen skjer gjennom sikre betalingsløsninger. Når du skal leie ett plagg blir prisen regulert av kjøpspris, kvalitet, tidsbruk og vask. Målet er at prisen skal ligge på 15-20 prosent av ny pris.

Selskapet har gått fra 15.000 brukere til rundt 40.000 på kort tid, noe som kan tilsi at nettverkseffekten har preget utviklingen. Brukerne hos Fjong ønsker bærekraftige løsninger i en ellers ekstremt forurensende klesindustri, samt at det skal være enkelt å bruke. Flere og flere tar i bruk plattformer som tilbyr slike tjenester, og det har blitt en stor konkurrent for markeder som vanligvis selger produkter og tjenester.

Screenshot: Fjong.com
Hvorfor eie når du kan leie?

Fjong har skapt en digital plattform som skaper tillit, både for kundene og for seg selv. Kundene kan gjennom plattformen finne klær ut ifra egne preferanser, pris og størrelse. De har også muligheten til å komme å prøve klærne i selskapets showroom. Selskapet er også tilpassingsdyktige på avbestillinger av produkter og leveringer, dette er noe som betyr mye for kundene. Elementer som dette kan være med på å senke kundenes transaksjonskostnader.

Transaksjonskostnader blir forklart som kostnader og ressurser som er forbundet med en transaksjon som gjennomføres av kunden. I følge Arne Krokan finnes det seks ulike typer transaksjonskostnader;

  • Søkekostnader
  • Informasjonskostnader
  • Forhandlingskostnader
  • Beslutningskostander
  • Evalueringskostnader
  • Tvangskostnader

De ulike typene for transaksjonskostnader er en del av kjøpsprosessen til kundene. Og de er med på å kalkulere de ulike kjøpene som kundene ønsker å foreta seg. Disse kostnadene har hatt en drastisk nedgang etter overgangen til det digitale nettsamfunnet. Aktører har nå muligheten til å overvåke og vurdere kundenes transaksjonskostnader, og vurdere hvordan den kan senkes enda mer. Da Fjong er sin egen digitale plattform, og har utviklet dette gjennom sin egen teknologi, har de gode muligheter til å finne ut akkurat hvordan den senkes hos deres kunder. Så, hvorfor ønsker akkurat deres kunder å leie, fremfor å eie?

/AndreaVanglo

Du kan lese mer om Fjong, digitale plattformer og transaksjonskostnader her;

Arne Krokan – Den digitale økonomien

https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/magasin/fjong–moteriktig-sirkularokonomi/

https://fjonghelp.zendesk.com/hc/en-us/articles/360003484919-How-is-the-rental-price-calculated-

https://www.innovasjonnorge.no/no/om/nyheter/2019/arets-kvinnelige-grunder-sigrun-syverud-i-fjong/

https://www.digi.no/artikler/har-utviklet-plattform-for-utleie-av-klaer-fjong-i-lante-klaer/458528

https://sprint.no/artikler/baerekraftshistorier-hvordan-delingsplattformen-fjong-gjor-klesforbruk-mer-baerekraftig

Mitt navn er Andrea T Vanglo Olsen og jeg er 21 år gammel. Jeg tar bachelor i HR og Personalledelse ved Høyskolen Kristiania, og går andre året. I år tar jeg fordypning i Digital Markedsføring, og det er grunnen til at jeg har startet denne bloggen. Følg med dersom du interesserer deg for akkurat dette, du også.

4 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *